Synthetic Dyes in Woven Fabric: A Buyer's Guide to Classes and Fastness

Syntetiske fargestoffer: En definisjon som overlever en fabrikkrevisjon

Et syntetisk fargestoff er et fargestoff syntetisert i et kjemisk anlegg fra petrokjemiske eller kulltjære-mellomprodukter, og i kommersiell handel er det navngitt med et Color Index (CI)-nummer som bestemmer dens kjemiske familie og metoden som brukes for å påføre den.

Mauveine, produsert av William Perkin i 1856, var det første kommersielt vellykkede eksemplet, og i løpet av to generasjoner hadde det fortrengt naturlig indigo, madder og cochenille fra den europeiske tekstilhandelen. Azo-, antrakinon- og ftalocyaninkjemi fulgte, og CI-systemet ble bygget nettopp slik at en mølle i ett land og en merkevare i et annet kunne krangle om det samme molekylet ved navn.

"Navy" er en farge, ikke en spesifikasjon. Den marinen kan være et reaktivt fargestoff på bomull, et karfargestoff på samme bomull, et svovelfargestoff på en arbeidstøy-twill, eller et pigment som holdes på overflaten av et belagt stoff. I en lysboks er de umulig å skille. I en vasketest, en klorblekeflekk eller en to-års lagringsprøve oppfører de seg ikke likt. En kjøper som kun skriver «marine, 4-5 vaskefasthet» har overlatt valget av kjemi til bruket. Fiber-til-farge-tilpasningslogikken bak dette valget er beskrevet i dette veiledning for å matche fargetyper til fibre .

Seks fargestoffklasser dekker de fleste vevde bestillinger, og hver av dem mislykkes forskjellig

Seks fargestofffamilier har nesten all produksjon av vevd klær og hjemmetekstil, og fasthetstaket hver enkelt setter er det mest nyttige å sammenligne når tilbud kommer til forskjellige priser.

Pigment- og bindemiddelsystemer sitter like utenfor denne listen og betyr noe for belagte stoffer, der fargen er en overflatefilm i stedet for en fiber som har absorbert fargestoff. Det er en annen diskusjon med forskjellig slitasje og skureoppførsel.

Matchende fargeklasse til fiber setter fasthetstaket

Fiberblandingen på bestillingen, ikke fargekortet, avgjør hvilken fargeklasse som er tilgjengelig, og den tilgjengelige klassen setter et hardt tak som ingen etterbehandlingsoppskrift kan løfte.

• Bomull og lin: reaktivt er standard; mva er spesifisert for arbeidsklær, industriell vask og nyanser som må overleve blekemiddel.
• Viskose, modal og tencel: reaktive fargestoffer fikserer godt, men fiberen er alkalisensitiv, så kaustisk dosering og doseringstid kontrollerer styrketap og overflateflimmer.
• Polyester og polybomull: spres på polyesteren, reaktiv på bomullen; i et enkelt bad kan det disperse fargestoffet flekke bomullssiden, og varme i lagring kan trekke fargestoffet tilbake til overflaten.
• Ull og ullblandinger: syre- eller metallkomplekse fargestoffer, ofte i en to-trinns rute sammen med cellulosekomponenten.

Cotton-Tencel Twill farget klut med stretch Denne bomull-Tencel stretch twill kombinerer en myk, pustende hånd med slitestyrke og drapering, noe som gjør den relevant for fritidsklær, arbeidsklær og moteklær. Se produkt →

En farge kan matches på nesten alle underlag. En hurtighetsstandard kan ikke.

Dette er grunnen til at en mølle som farger ren bomull vakkert fortsatt kan slite med en bomull-tencel twill: den samme reaktive kjemien oppfører seg annerledes når en tredjedel av fiberen er regenerert cellulose, og skyllesekvensen må endres med den.

Lab Dips bekrefter farge, ikke produksjonsatferd

En lab-dip er en fargeavtale, ikke en ytelsesavtale, så betrakt godkjenning som det første av fire trinn i stedet for slutten av samtalen.

1. Rett opp standarden først. Nevn testmetodene før første dypp: ISO 105-C06 for vask, ISO 105-X12 for gnidning, ISO 105-B02 for lys, med lyskilden (vanligvis D65) og en skyggetoleranse på delta E 1.0 eller bedre på CMC 2:1.
2. Godkjenn dip på det virkelige underlaget. En dukkert slått på en annens greige beviser svært lite; tilberedning av ditt eget stoff, dets pH og dets sugeevne er en del av resultatet.
3. Kjør en pilot på 50 til 100 meter på produksjonsutstyr, mål deretter skygge ved både kantkanter og midten, og ved hode og hale av løpet. Det er her notering og tailing først vises.
4. Hold førstegangs bulkprøver og test fastheten på nytt. Farge målt på de første 10 meterne er ikke et bulkresultat, og det er heller ikke oppgitt et fasthetstall fra laboratoriedykket.

Fasthetstall som er verdt å skrive inn i spesifikasjonen

Fire målte verdier fanger de fleste bulk-tvister: vaskeekthet, gnidefasthet, lysekthet og skyggetoleranse mellom dip og bulk.

Dype nyanser er det vanlige feilpunktet. Våtgnidning faller når ufikserte farge- og myknerrester sitter på overflaten, og en grundig såping etter farging kjøper ofte et halvt poeng. Lysekthet er det tallet som oftest siteres fra en leverandørs generiske tekniske ark; be om resultatet på fargen din, i din dybde, målt av et navngitt laboratorium, og målt etter en husvask i stedet for på den nyfargede prøven.

Hvor bulkfarging går galt, og hvordan det ser ut

De fleste bulkskygge- og fasthetsfeil er maskin- og prosessfeil snarere enn kjemifeil, og de dukker opp på de samme seks stedene.

1. Tailing, eller slutteffekt: hodet og halen til en jigg eller bjelke batch-fargestoff i forskjellige hastigheter ettersom badekaret tømmes, og etterlater en målbar gradient langs lengden.
2. Listing: en nyanseforskjell fra kant til senter, vanligvis fra ujevnt polstringstrykk, veftspenning eller tørking over hele bredden.
3. Termisk migrering: dispergerende fargestoff på polyester beveger seg til overflaten under lagring eller pressing, og produserer en cropping feil uker etter at varene passerte inspeksjon.
4. Kryssfarging: i en ett-bads polybomullsrute, dispergerer fargestoffet som skal forbli på polyesteren, legger seg på bomullen og matt nyansen.
5. Bronzing og matthet i overflaten: overreduksjon, eller en overdose av kationisk etterbehandling, endrer overflaten slik at fargen blir mørkere og gråere enn dippen.
6. Flekkvis fiksering: ujevn alkalidosering eller inkonsekvent doseringstid etterlater en del av batchen underfiksert og en del overskygget.

Bomull tilberedt for farging av tøy En PFD-bomullserie med syv stoffer for farging av plagg, rettet mot hurtigselgende merker og e-handelslinjer som trenger kortere produksjonssykluser. Se produkt →

Flere av disse starter før fargekaret. Greige med variabel absorpsjonsevne, restliming eller en pH utenfor 6 til 7 vil gi et stripete resultat ingen fargeoppskrift kan redde, og det er grunnen til at det i det hele tatt finnes programmer som er forberedt for farging.

Spørsmålet om kostnader, avløp og bærekraft

Den billigste fargingsruten er normalt den som fikser mest fargestoff, ikke den som har den laveste kjemiske fakturaen.

Reaktiv farging fikserer vanligvis 60 til 70 prosent av fargestoffet på fiberen; resten hydrolyserer og etterlater seg i vaskevannet, sammen med 40 til 100 g/L salt i eksosveier. Vat farging koster mer per kilo, men når en høyere fasthet og trenger ikke salt. Svovelfarger er rimelige og vaskbare, men har en sulfidbelastning som krever dedikert behandling. Begrensede stofflister, enten REACH vedlegg XVII, en merkevares egen liste eller ZDHC-produksjonsbegrensede liste, presser kjøpere i økende grad mot høyfikserings- og lavsaltruter av samme grunn: mindre kjemi inn, mindre kjemi ut.

GRS Resirkulert bomull Corduroy farget stoff En elastisk cordfløyel i bomull med resirkulert innhold, som gir en betydelig følelse og holdbarhet for bærekraftige moteapplikasjoner. Se produkt →

Resirkulert innhold kompliserer bildet ytterligere: resirkulerte bomullsfibre er kortere og absorberer fargen mindre jevnt, så fargekonsistensen avhenger mer av forberedelse og blanding enn av fargeoppskriften. Praktiske alternativer gjennomgås i dette stykket bærekraftige fargingsmetoder og deres avveininger .

Hva du skal sette på innkjøpsordren

Skriv fargestoffklassen, testmetoden og toleransen inn i bestillingen, fordi alt som står åpent vil bli optimert for fargehusets kostnad i stedet for din risiko.

• Fargeklasse og CI-referanse for hver farge, ikke bare et Pantone-nummer
• Substrat, blandingsprosent og greige kilde
• Fasthetsmetoder med passeringsterskler, per fargedybde
• Skyggetoleranse i delta E CMC 2:1, pluss lyskildene for å sjekke
• pH og absorpsjonsgrenser for klargjort for farging av varer
• Begrenset stoffliste og versjonsdato
• Oppbevaringsprøve per batch, oppbevart i minst tolv måneder

Oppbevaringsprøven er den billigste forsikringen på listen. Når en gjentatt bestilling kommer ni måneder senere og skyggen driver, avgjør en forseglet prøve fra den opprinnelige bulkkjøringen argumentet på ti minutter og forteller laboratoriet hvilken retning det skal korrigeres.

Ofte stilte spørsmål

Er syntetiske fargestoffer verre for tekstiler enn naturlige fargestoffer?

Ikke iboende. Naturlige fargestoffer trenger beisemidler, varierer med innhøstingen og reproduserer sjelden en nyanse til innenfor ett delta E. Miljøforskjellen kommer fra fikseringsgrad, saltbelastning og avløpsbehandling, ikke fra om molekylet ble laget i en plante eller dyrket på et felt.

Hvordan kan jeg finne ut om et stoff ble farget med reaktive eller karfargestoffer?

Be om CI-nummeret på fabrikkens tekniske ark først. En punkttest med fortynnet klorblekemiddel gir en feltindikasjon, siden de fleste karfarger motstår det mens mange reaktive fargestoffer ikke gjør det, men avlesningen er ikke definitiv og bør ikke brukes som en kontraktsmessig test.

Hvilken skyggetoleranse er realistisk mellom lab dip og bulk?

Delta E 1.0 eller bedre på CMC 2:1 er realistisk for solide mellomtoner på bomull. Deep blacks, naves og blends trenger ofte 1,5, og toleransen bør måles på tre punkter over bredden pluss hodet og halen til batchen.

Kan en off-shade bulkordre farges på nytt?

Noen ganger. Topping for å mørkne er vanlig og vanligvis trygt; stripping og nyfarging risikerer styrketap, endret håndtak og et nytt metamerismeproblem. Hvis skyggen er ute, men fastheten allerede er marginal, forbedrer re-farging sjelden situasjonen.